Det er ikke mange låter som nærmest harstemningsgaranti, men musikken fra den første Blues Brothers-filmen ville nok ha stått på en slik liste om den hadde eksistert.
TRYGT VALG: Korpsmusikerne i Sømna leverte varene, i en konsert med låter som de aller fleste kan like.
ENTERTAINER: Solist André Rottem gjøglet og sang på scenen. Musikalsk gjorde han også jobben sin. (Bilder: Sonja B. Wimpelmann)
Konsert
"The Blues Brothers", på Sømna Kro og gjestegård lørdag ettermiddag
Med Sømna Hornmusikk, Berg/Vik skolekorps, og Sømna kommunale musikkskole, samt solister
Tid: Ca. 50 minutter
Publikum: Ca. 100 betalende
|
|
Vel ble musikksjangeren blues født av afrikanske slavers smerte og sorg.
Det hindrer ikke at musikken også sprer mye glede og kan løfte dystre sinn flerfoldige hakk.
Blues Brothers-filmen fra 1980 har nok sin del av ansvaret for at det har blitt sånn. Dan Aykroyd og James Belushi skapte ei kultgreie da de iført svarte dresser og solbriller skulle redde barnehjemmet der de vokste opp. Det er nok få som vil krangle på at både filmen og musikken i den fortjener klassikerstatus.
Lørdag ettermiddag var det musikerne i Sømna Hornmusikk og Berg/Vik Skolekorps som trakk på seg det svarteste de hadde i klesskapet, og inviterte til bånn gass med blues. Solbrillene var på plass. Det var også en og annen hatt, for anledningen plassert nonchalant oppe i panna. Selv nevnte kultfilm hadde fått plass i kinosalen på Sømna Kro og gjestegård, dog ikke på hovedlerretet.
For dette var mest musikkens ettermiddag.
Under ledelse av en humørfylt Nils H. Gullsvåg ga musikerne fullt trøkk fra første tone. Messingblåserne som er så viktige i denne typen musikk låt som de skulle. Ikke minst de tre solistene bidro til at dette ble alt annet enn tamt. André Rottem, Camilla Eilertsen og Raymond Monsen var alle ulastelig antrukket for anledningen. Spesielt førstnevnte var i storslag, og lot til å kose seg glugg i hjel oppe på scenen. Rottem dro til med blant annet klassikeren «Gimme some lovin`», danset, rocket og virket som om han hadde genuin glede av å showe seg igjennom konserten.
De gode blueslåtene kom for øvrig som perler på en snor. Har var både Aretha Franklins gullkorn «Think», vi fikk «Theme from Rawhide», og ikke minst «She caught the Katy». Alle er kjente låter som sprer gode vibber.
Etter en knapp times spilling hadde egentlig korpset tenkt å gi seg, men det fikk de ikke lov til. Ett ekstranummer, «Everybody needs somebody», måtte til før publikum var villige til å gå hjem. Dog ga de stående applaus før de gikk.
De lokale korps- og hornmusikkentusiastene i Sømna fortjener også en verbal blomst for at de gjentatte ganger klarer å glede sambygdingene sine med stemningsfulle konserter. Enten det er julekonsert eller blues, så lander denne gjengen trygt på begge beina.
Uttrykket «Vel blåst» er mye brukt i spalter som denne - men jeg sier det likevel. Fordi de fortjener det.